Både VG, Aftenposten og Dagbladet avslører idag – i helt separate saker de ikke har klippet direkte fra NTB – at nordmenn bruker mye tid på Internett, og at èn prosent faktisk er avhengige av sosiale medier og må følgelig være på nett hele tiden, mens seks prosent totalt er i faresonen. Spesielt populære er den glorifiserte SMS-tjenesten Twitter, samt Youtube, videotjenesten for ungdom som ønsker å rekonstruere MTV-programmet Jackass og folk som generelt liker katter, og Facebook, overvåkningsorganet for forhenværende kjærester. MySpace nevnes ikke, for det er bare for em0fagZ og l00zerz.

På den annen side nevnes det ikke om forsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF har tatt høyde for at norske Internettbrukere tross alt er opptatt med å styrte presteskapet i Iran ved intens twitring, opprettelse av Facebook-grupper og å legge grønt over brukeravatarene i solidaritet. Frihet for de undertrykte masser, være det seg iranske moderate eller fildelere som ellers måtte betale for seg, må vel tross alt veie tyngre i den store sammenhengen.

Dette er rett og slett en skandale og et resultat av løftebrudd både fra Ap sentralt og Ap lokalt på Lillehammer. Både statsminister og ordfører har lovet fulle bassenger. Kommunen har fått flere titall millioner i økte overføringer. Men tømmer likevel bassenget.

Statsminister Jen Stoltenberg stiller seg (antagelig) sympatisk, men påpeker at

Vi lovet å sette kommunene økonomisk i stand til å fylle bassengene hvis de ville, og det har vi gjort. Men kommuner slik som Lillehammer må selvfølgelig selv bestemme.

Han fortsetter:

Det er alltid viktig å sette seg ambisiøse målsettinger i et slikt program som Soria Moria-erklæringen er, og så forsøke å strekke seg for å nå dem. Å bare sette seg mål man med letthet når, er ingen bragd. Og sannheten er vel at vi har gjennomført en så stor del av målene vi satte oss, at mange er overrasket

Undertegnede vil her gjerne benytte anledningen til å bemerke at Soria Moria tross alt er et oppdiktet eventyrslott, og applauderer statsministerens imponerende vilje til å demonstrere hans overbevisning om at det tross alt er like viktig å feile nedover som oppover.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.